Det eneste kunstige med AI er at alle tror det er begynnelsen på slutten.

I kjølvannet av den nå beryktede språkmodellen fra OpenAI var det ikke en eneste opinionsperson eller byrå som kunne la være å snakke om hvordan AI ville være døden for alle som driver med innhold. Eller komme med ørten tips. Skulle tro de var desket av tabloidpressen.

Slapp helt av, robotene tar ikke over verden med det første. Eller det andre. De færreste vil oppleve å miste jobbene sine til en chatbot, selv om den kanskje har bedre svar på morgendagens utfordringer enn Gunnar på kontoret (som alltid finner noe å klage over men sjelden har løsninger). Om du mister jobben på grunn av en avansert språkmodell er det mest sannsynlig andre årsaker involvert. Men hvordan vil chatbots og andre AI-modeller påvirke oss? Vil alt bli bedre? Eller vil vi for alvor utforske hvor late vi kan klare å bli?

Robotane kjem!

Kunstig intelligens blir først riktig skummelt sammen med menneskelig idioti. AI er ikke bevisste individer, men en samling algoritmer, eller dataprogrammer, med evne til å analysere store mengder data raskt. Noe vi mennesker ikke er så gode til, selv om vi kanskje liker å tro det selv.

Derimot er vi gode til å ta beslutninger basert på fakta som foreligger, samlet av AI. Kunstige intelligenser er ikke spesielt kreative, og presterer kun utfra det de har blitt lært opp til gjennom dataene de har blitt foret med. Som i at «dette er morsomt» og «dette er ikke morsomt». Du har kanskje hørt en robot utstyrt med kunstig intelligens fortelle en vits? Kanskje hadde den konstruert vitsen selv? Men var den formelgenererte vitsen morsommere enn onkels kransekakevitser? Neppe. For hvor er den spontane koblingen som gjør en vits morsom? Et menneske evner å trekke relevante koblinger som i konteksten kan bli latterlig morsomt. Et menneske kan time den kjappe kommentaren perfekt. Robots go home!

Dersom AI skulle overta og stå for innhold, tekst, musikk, alt kreativt, ja, dersom du allerede synes tannpastareklamene er top notch, så kanskje de blir en trussel på sikt. Men ikke egentlig. Vi ville gått lei. Vi ville gått på veggen. Datagrunnlaget som AI baserer sin output på er jo allerede laget av mennesker. Og den skiller ikke på data som har kvalitet eller ikke – den er ganske ukritisk og sluker alt. Det skal ikke vi gjøre.

Forskere samlet fargeinformasjon fra alle stjerner de hadde kartlagt og fant en gjennomsnittfarge av universet som de kalte Cosmic Latte. På samme måte kan det tenkes at om alt innhold ukritisk ble generert av AI ville vi få et gjennomsnitt som ville bli ganske kjedelig og ...gjennomsnittlig. Det duger ikke, vi vil ha alle fargene! Men, det er ikke snakk om oss mot dem, slik mange av skremselsoverskriftene bærer preg av i mediebildet. Det er oss OG dem, og brukt riktig betyr det at ting bare blir bedre. Mye bedre.

AI og OI i skjønn harmoni

Se for deg disse tenkte eksemplene:

 En lege står overfor en vanskelig diagnose. Han har tilgang på enorme databaser og store mengder data fra pasienten: statistiske data over tid, MRI-bilder og epikriser i bøttevis. Legen har ikke tid nok til å gå gjennom alle dataene, og utfra hans tolkning, forståelse og erfaring kan det være snakk om hele tre ulike diagnoser, som alle vil kreve vidt ulike behandlinger. En feildiagnose kan være fatal. Kunne AI tatt over jobben hans? (Fordi «AI tar jo over alle jobber».) Neppe. Men AI kunne analysert alle tilgjengelige data på rekordtid, og resultatene ville gitt legen et langt bedre grunnlag for å lande riktig diagnose.

 En journalist skal skrive et krevende stykke om en krig, og portrettere hovedaktørene på hver side. Wikipedia og Google og alt annet. Research er svært tidkrevende. Bruker journalisten en AI vil det kunne lette researchunderlaget betraktelig. Kilder må fortsatt bekreftes, men underlaget vil være tilgjengelig raskere, og med flere relevante detaljer enn ved manuell søking.

Et reklamebyrå får i oppdrag fra en stor kunde å komme opp med årets kampanje for et produkt. Gode kreatører har ikke noe problem med det, det er tross alt jobben deres, og erfaring avler gode idéer. Men som et bidrag inn i en kreativ prosess kan AI gi forslag til mulige temaer, ord, etc., som kreatørene selv kanskje ikke hadde tenkt på. AI vil være et uvurderlig verktøy for å optimalisere den digitale annonseringen. AI vil neppe noen gang formulere en killer payoff til et produkt. Kanskje med unntak av tannpasta da.

Tre programmerere gikk inn i en bar... Det var fordi de var tidligere ferdig enn antatt da de skulle skrive en ny rutine for et program, og AI hadde generert mange linjer med nyttig kode. Denne koden var perfekt input som programmererne kunne skrive om og bruke, og sparte de for mange timers arbeid.

Dette er sannsynlige scenarier. Kunstig og organisk intelligens. Sammen. 

AI caramba!

AI byr på nye muligheter i en allerede digital verktøykasse – enda et nyttig verktøy i prosessen. AI kan frigjøre tid til mer meningsfylt, menneskekrevende arbeid. AI kan bidra med vinkler og input du selv kanskje ikke tenkte på. Eller bidra med inspirasjon til temaer, idéer og innhold. Nye verktøy vil oppstå som følge av denne algoritmerevolusjonen, og snart har du AI i tannbørsten din. Men det vil berike, ikke true. Vi får bedre innhold. (Og renere tenner.)

Akkurat nå er vi fortsatt i startfasen der vi finner ut hvordan vi best kan utnytte dette potensialet. Med tanke på at neste generasjoner AI kan være eksponentielt mye bedre er det spennende tider vi har i møte.

Og helt til slutt: Dersom vi skulle slumpe til å møte på en digital intelligens som (usannsynlig nok) har utviklet selvbevissthet...

Would you take the blue pill? Or the red pill?

Vil du vite mer om hvilke muligheter din virksomhet kan ha? Snakk med et markedsføringsbyrå som virkelig kan sakene sine, og tør å tenke utenfor boksen. Snakk med oss for eksempel – send noen linjer til oss her.